Det urettmesige oppgjøret

Om rettsoppgjøret i Norge etter 2. verdenskrig

2.12 Historieforfalskingen

 

Folkeskolekunnskap

Alle som har gått i norsk grunnskole fra 2. verdenskrig sluttet og formodenlig helt opp mot våre dager har nok fått forståelsen av at ”Elverumsfullmakten” var et historisk faktum. Likeledes hvor viktig fullmakten var for Londonregjeringen og hvor forutseende det var av Hambro å sørge for at regjeringen fikk denne fullmakten.

 

Som et eksempel på den systematiske historieforfalskningen i grunnskolens lærebøker gjengis et sitat fra  Harald Skjønsbergs lærebok i samfunnsfag for ungdomstrinnet: Underveis- Historie 9 fra 1998:

 

C. J. Hambro og «Elverumsfullmakten»

Både i regjeringen og blant de militære var det mange som fikk panikk i disse første timene. Men en som holdt hodet kaldt var stortingspresidenten, Carl Joachim Hambro fra Høyre. Det var han som sørget for at kongen, regjeringen og Stortinget kom seg unna tyskerne. Han fikk satt opp et ekstratog til Hamar. Da det var fare for at tyskerne skulle komme dit, drog hele følget videre til Elverum, noen i biler og noen i tog. Der holdt Stortinget møte og vedtok at regjeringen fikk fullmakt til å bestemme på egen hånd helt til Stortinget igjen kunne møtes. Denne såkalte «Elverumsfullmakten» ble av stor betydning under hele resten av krigen.”

 

Kommentar

At en slik måte å framstille historien om Elverumsfullmakten fikk slå rot, kan bare forklares med det psykologiske og politiske klima som fantes i Norge i årene etter 2. verdenskrig. Seierherrene med sitt revansjebehov trengte noe forståelig bl.a. for å forklare både at Londonregjeringens lovgivningsiver gikk langt ut over bestemmelsene i grunnlovens § 17, og hvorfor Londonregjeringens landssvikeranordninger (de nye lovene landssvikerne ble dømt etter) hadde fått tilbakevirkende kraft i strid med grunnlovens §  97. Rent pedagogisk er det lettere å begrunne og forklare Londonregjeringens grunnlovsstridige lovgivningsvirksomhet med at den hadde fått en fullmakt av Stortinget til å gjøre det. Når grunnlovsstridig lovgivningsvirksomhet skal begrunnes med ”konstitusjonell nødrett”, må det også vises til hvilken lovnød som hadde oppstått. Faktum er at det ikke var noen lovnød som kunne begrunne nye straffelover, se kap. 3.7, og da oppstår et gedigent pedagogisk problem.

 

I tillegg må en huske på at regjeringen Nygaardsvold var en regjering utgått fra Arbeiderpartiet. Det var  Einar Gerhardsen fra Arbeiderpartiet som 25. juni 1945 overtok etter Nygaardsvold som statsminiser, og dannet en nasjonal samlingsregjering med medlemmer fra flere partier. Arbeiderpartiet vant valget høsten 1945 og Gerhardsen fortsatte som statsminiser for en rein arbeiderpartiregjering fra 5.11.1945.

 

Pga. regjeringen Nygaardsvolds neglisjering av forsvaret i årene før 1940, uviljen mot å ta signalene om et nært forestående tysk angrep på Norge alvorlig i dagene før 9. april 1940, samt regjeringens dårlige håndtering av selve angrepet, var det stor fare for at regjeringsheltene fra London likevel kunne bli stilt for riksrett. For disse forhold se kap.14.6, siste avsnitt. Et slikt prestisjenederlag for arbeiderpartiregjeringen Nygaardsvold ble selvfølgelig forhindret av den nye arbeiderpartiregjeringen Gerhardsen, som også hadde flertallet i Stortinget bak seg. I denne sammenheng var det greit å vise til at regjeringen i alle fall under 2. verdenskrig hadde vist stor handlekraft og vedtatt en rekke nye lovbestemmelser med hjemmel i ”Elverumsfullmakten.”

 

En kladd blir til offisiell protokoll

Stortingets offisielle nettsider er det publisert en reportasje fra et arrangement på Elverum 9.4.2015, hvor det heter:

”Under markeringen på historisk grunn på Elverum folkehøgskule, smeltet den nasjonale og lokale historien om krigens første dager sammen. Stortingspresident Olemic Thommessen tok med seg den originale Elverumsfullmakten tilbake til sitt «fødested» på Elverum folkehøgskole på dagen 75 år etter at den ble skrevet av daværende stortingspresident C. J. Hambro og vedtatt av Stortinget i gymsalen på folkehøgskulen.”

 

På nettstedet til Elverum folkehøgskule står følgende å lese:

 

”Det er i år 75 år siden krigsutbruddet 9. april. Stortinget valgte å legge en hovedmarkering av denne dagen til Elverum og Elverum folkehøgskule.”

 

elverum_1940_markering_stortinget_elverumsfullmakten

”Vi fikk låne originalen av Elverumsfullmakten for noen timer, og fikk besøk av Stortingets presidentskap, Stortingsrepresentanter, ordfører i Elverum, riksantikvaren, fylkeskommunen m.fl.”

 

Bildet er hentet fra nettsiden til Elverum folkehøgskule og  det står mellom de to setningene som er sitert ovenfor. Det er en montasje av to bilder hvor venstre side er montert inn for å vise hvor den håndskrevne teksten er hentet i fra.

 

I boka  Norge i krig, 9. April – 7. Juni 1940 av Johan Nygaardsvold (1982, formodentlig redigert av hans sønn, Kristian Nygaardsvold) på side 64 klargjøres at det som i flere sammenhenger blir framstilt som det endelige beviset for at Elverumsfullmakten ble vedtatt av Stortinget møtet på Elverum 9.4.1940, ikke er å anse for noe annet enn en kladd:

 

ElverumBilde5.jpg

 

Sløyfen er formodentlig påført i forbindelse med at en fotograf fra NTB laget bildet som er gjengitt Nygaardsvolds bok. Bildet i Nygaardsvolds bok er for øvrig en montasje av to bilder i fra 2 sider i samme håndskrevene paginerte bok, side 151 og 152. Det er denne boka som er gjengitt på venstre side av bildet fra nettsida til Elverum folkehøgskule.

 

side 105 i bind 1 av bokverket ”Norge i krig” (1984, 3. opplag) med Magne Skodvin som hovedredaktør og Ole Kristian Gimnes som ansvarlig for bind 1, forekommer det samme bildet som er gjengitt ovenfor i Nygaardsvolds bok. Billedteksten lyder i sin helhet::

 

I Stortinget oppbevares en Ekstrakt– og Forhandlings-Protokoll for saker behandlet for lukkede dører 1934-1947. Her finner man også et kort referat av forhandlingene i Elverum. Referatet har vært brukt til feiring av Elverumsfullmakten og har da blitt gjengitt med en overskrift og et segl slik som her. Ordlyden på fullmakten er imidlertid ikke helt korrekt gjengitt. Den riktige ordlyden finner man i de stenografiske referatene som ble trykt i 1945.

 

Begge bildene ovenfor er som nevnt montasjer av to forskjellige bilder. Det viktige er at høyre side i bildet fra nettsiden til Elverum folkehøgskule er tatt fra samme kilde (side 151 i den håndskrevne boka) som venstre side av bildet i Nygaardsvolds bok.

 

Det ovenstående bildebevis klargjør med 100 % sikkerhet at det som på Stortingets offisielle nettsider framstilles som ”Den originale Elverumsfullmakten” er nøyaktig det samme skriftstykke som beskrives som ”kladden” i boka som tillegges Johan Nygaardsvold og ”referatet” med uriktig ordlyd i  bokverket ”Norge i krig”.

 

På billedteksten ovenfor fra Nygaardsvolds bok er korrekt gjengitt ordlyden i det som på Stortingets nettsider omtales som ”den originale Elverumsfullmakten”. Siden dette beskrives og feires som ”den originale Elverumsfullmakten” må en kunne anta at stortingspresident Thommessen og stortingsadministrasjonen anser  denne versjonen å være den versjonen som ble ”….vedtatt av Stortinget i gymsalen på folkehøgskulen.” Dette er altså offisiell versjon nr 1. Både på Hjemmefrontmuseet og Forsvarsmuseet på Akershus festning er det pr 1.4.2016 opphengt tekstplakater hvor det hevdes at ”Elverumsfullmakten” ble vedtatt av Stortinget på Elverumsmøtet.

 

Teksten i den håndskrevne versjonen er ikke overensstemmende med noen av de to versjonene av Hambros fullmaktsforslag som framkommer i det stenografiske referatet fra Elverumsmøtet, se kap 2.1, eller versjonen som framkom i Norsk lovtidens fra 1.8.1940, se kap. 2.7. I statsminister Nygaardsvold sin beretning om Londonregjeringens virksomhet begynte han med korrekt å gjengi Hambros versjon 2, som altså også kan oppfattes som  offisiell versjon nr.2. En må formode at Londonregjeringen under 2. verdenskrig forholdt seg til den nevnte versjonen i Norsk Lovtidend fra 1940. Denne versjonen er som tidligere nevnt også gjengitt i en samling av ”Provisoriske anordninger, kongelige resolusjoner m.v.” gitt under 2. verdenskrig, ajourført pr 25. april 1945 og utgitt av det norske justisdepartementet i London. Londonversjonen blir da offisiell versjon nr 3.

 

I kap. 2.7 er det gjengitt utdrag av en tale Nygaardsvold 24.6.1940 holdt i BBC. Her leser han opp en fjerde formodentlig ”offisiell” versjon.

 

I realiteten er det kun Hambros første fullmaktsforslag fra Elverumsmøtet som av det som må oppfattes som representanter for ”det offisielle Norge”, ikke er framstilt som den offisielle ”Elverumsfullmakten”. Spørsmålet er så hvilken av de fire ”offisielle” versjonene som ble vedtatt på Elverumsmøtet 9.4.1940? Svaret er enkelt: Ingen, ”Elverumsfullmakten” er kun en svært seiglivet myte.

 

At det i den håndskrevne ”originale” versjonen åpenbart er tale om en kladd eller referat om man vil, viser også de tilføyelser som er foretatt. Det er også verd å merke seg at i den håndskrevne kladden skives ikke at generalfullmakten ble vedtatt av Stortinget. I stedet benyttes følgende formulering:

 

”Presidenten gikk videre ut i fra at Stortinget gir regjeringen generalfullmakt til  inntil det tidspunkt….”

 

Det en i tillegg må huske på er at president Hambro sin konkluderende bemerkning i relasjon til den fullmakten han gikk ut i fra at Stortinget gav sin tilslutning til var følgende:

 

”…. og Stortinget bekrefter alene ved sin beslutning den generelle adgang til å gi provisoriske anordninger som Regjeringen har i den tid stortinget ikke er samlet.”

 

Hambro konkluderte med at Stortinget kun gav sin tilsutning til grunnlovens § 17 om Stortingets adgang til å gi provisoriske anordninger i den tid Stortinget ikke er samlet. Stortinget ble ikke forelagt noe skriftlig forslag til votering eller tilslutning.

 

Selve teksten i den håndskrevne kladden er dessuten i likhet med Hambros versjon nr 2 i det stenografiske referatet fra Elverumsmøtet formulert middels talt uheldig. En må regne med at stortingsrepresentantene på Elverum hadde reagert hvis de var blitt forelagt teksten i kladden som forslag til et vedtak. I kladden står:

 

”… Stortinget gir regjeringen en generalfullmakt til …. å treffe avgjørelser og tilføyelser på Stortingets og regjeringens vegne…”

 

Altså: Stortinget gir regjeringen fullmakt til også å treffe avgjørelser på regjeringens egne vegne.

 

Som nevnt i kap. 2.8 gjenga statsminister Nygaardsvold Hambros utkast nr 2 til fullmakt fra Elverumsmøtet med den samme uheldige formuleringen i sin beretning om Londonregjeringens virksomhet. Formodentlig ble denne versjonen likevel valgt fordi den ble vurdert til å være den som en lettest kunne hevde ble vedtatt av Stortinget på Elverumsmøtet. Denne versjonen var i det minste overensstemmende den som sist ble formulert muntlig av Hambro på Elverumsmøtet.

 

Til siste kan nevnes at den håndskrevne kladden av ”Elverumsfullmakten” i flere sammenhenger opp igjennom årene er blitt framstilt som ”Elverumsfullmakten”. Eksempler på dette er:

· Bokverket Norge i Krig, bind 1 side 105 med professor Magne Skodvin som hovedredaktør, dog med en tilleggsopplysning om at teksten ikke er helt korrekt gjengitt i fotokopien.

· Hjemmefrontmuseet på Akesrshus festning har utstilt en fotokopi i dårlig kvalitet av den håndskrevne kladden, og i en tekstplakat like ved hevdes det at ”Elverumsfullmakten” ble vedtatt på Elverumsmøtet.

· Wikipedia

· Store norske leksikon

· Norsk rikskringkasting

 

Oppsummering

Det er utarbeidet et oppsummerende vedlegg til kapittel 2 om Elverumsfullmakten hvor essensen i hele kapittel 2 gjengis.

 

 

 

Lenke til neste kapittel 3.1

Kontakt og synspunkter:

rettmessig@gmail.com

 

Om nettstedet og forfatteren