Det urettmesige oppgjøret

Om rettsoppgjøret i Norge etter 2. verdenskrig

2.2 ”Elverumsfullmakten” bryter konstitusjonen (grunnloven)

 

Grunnloven

Lovdata sitt  nettsted er det gjengitt en historisk oversikt over grunnlovens paragrafer slik at man kan finne ut hvilken ordlyd grunnloven har hatt til enhver tid etter 1814. De aktuelle grunnlovsbestemmelsene, som var gjeldende under 2. verdenskrig med sterk relevans til ”Elverumsfullmakten”, er gjengitt nedenfor med den tekstprofil som var gjeldende under 2. verdenskrig:

 

§ 17: Kongen kan give og ophæve Anordninger, der angaae Handel, Told, Naeringsveie og Politi; dog maae de ikke stride mod Constitutionen og de (saaledes som efterfølgende § 77, 78 og 79 bestemme) af Storthinget givne Love. De gjælde provisorisk til næste Storthing.

 

Kommentar til § 17:

”Elverumsfullmakten” var ikke noe annet enn en stadfesting av grunnlovens § 17. Noen votering over dette var selvfølgelig ikke nødvendig.

 

 § 68: Storthinget sammentræder i Almindelighed den første Søgnedag efter 10de Januar hvert Aar i Rigets Hovedstad, med mindre Kongen paa Grund af overordentlige Omstaendigheder, saasom fiendtligt Indfald eller smitsom Syge, dertil bestemmer en anden Kjøbstad i Riget. Saadaan Bestemmelse maa da betimelig bekjendtgjøres.

 

Kommentar til § 68:

Siden Elverum i 1940 ikke var kjøpstad var stortingsmøtet på Elverum 9.4.1940 i strid med grunnlovens § 68.

 

§ 76: Enhver Lov skal først foreslaaes paa Odelsthinget, enten af dets egne Medlemmer, eller af Regjeringen ved en Statsraad. Er Forslaget der antaget, sendes det til Lagthinget, som enten bifalder eller forkaster det, og, i sidste Tilfælde, sender det tilbage med tilføiede Anmærkninger. Disse tages i Overveielse af Odelsthinget, som enten henlægger Lovforslaget, eller atter sender det til Lagthinget med eller uden Forandring. Naar et Forslag fra Odelsthinget to Gange har været Lagthinget forelagt, og anden Gang derifra er blevet tilbagesendt med Afslag, træder hele Storthinget sammen, og med to Trediedele af dets Stemmer afgjøres da Forslaget. Imellem enhver saadan Deliberation maae, i det mindtste, 3 Dage hengaae.

 

Kommentar til §§ 76 og 112:

En utvidet fortolking av ”Elverumsfullmakten” med adgang for regjeringen til å gi anordninger ut over begrensningene i grunnlovens § 17, måtte i alle fall vært gitt i lovs form med behandling i Odels– og Lagtinget med minimum 3 dagers opphold.  I tillegg ville en slik utvidet fortolking av ”Elverumsfullmakten” krevd en grunnlovsendring etter reglene i samsvar med grunnlovens § 112, se nedenfor.

 

§ 77:  Naar en af Odelsthinget foreslaaet Lovbeslutning er bifaldt af Lagthinget eller af det samlede Storthing, sendes den til Kongen med Anmodning om at erholde hans Sanktion.

 

§ 78: Billiger Kongen Lovbeslutningen, forsyner han den med sin Underskrift, hvorved den vorder Lov. Billiger han den ikke, sender han den tilbage til Odelsthinget med den Erklæring, at han ikke for Tiden finder det tjenligt at sanktionere den. Beslutningen maa i dette Tilfælde ikke mere af det da samlede Storthing forelægges Kongen.

 

§81: Alle Love (de i § 79 undtagne) udfærdiges i Kongens Navn, under Norges Riges Segl, og i følgende Udtryk «Vi N.N. gjøre vitterligt: at Os er bleven forelagt Storthingets Beslutning, af Dato saalydende: (her følger Beslutningen). Thi have Vi antaget og bekræftet, ligesom Vi herved antage og bekræfte samme som Lov, under Vor íhaand og Rigets Segl.»

 

Kommentar til §§ 77, 78 og 81:

”Elverumsfullmakten” ble aldri sanksjonert som lov av kongen i Statsråd.

 

§ 112: Viser Erfaring, at nogen Del af denne Kongeriget Norges Grundlov bør forandres, skal Forslaget derom fremsættes paa første eller andet ordentlige Storthing efter et nyt Valg og kundgjøres ved Trykken. Men det tilkommer først det første eller andet ordentlige Storthing efter næste Valg at bestemme om den foreslaaede Forandring bør finde Sted eller ei. Dog maa ikke saadan Forandring aldrig modsige denne Grundlovs Principer, men alene angaa Modifikationer i enkelte Bestemmelser, der ikke forandre denne Konstitutions Aand, og bør to Trediedele af Storthinget være enige i saadan Forandring.

En saaledes vedtagen Grundlovsbestemmelse underskrives af Storthingets Præsident og Sekretær og sendes Kongen til Kundgjørelse ved Trykken som gjældende Bestemmelse i Kongeriget Norges Grundlov.

 

”Elverumsfullmakten” forutsetter bruk av ”konstitusjonell nødrett”

Det er helt klart at dersom ”Elverumsfullmakten” skal tolkes slik at regjeringen Nygaardsvold fikk anledning til å vedta anordninger (lover) på alle områder, så ville det vært i strid med en rekke grunnlovsbestemmelser. Derved ville det også vært nødvendig med endring av grunnloven i samsvar med § 112 dersom ”Elverumsfullmakten” skulle vært gyldig. Følgelig kan den utvidede fortolking av ”Elverumsfullmakten” som Londonregjeringen la til grunn, kun være gyldig hvis anordninger ut over grunnlovens §17 kan begrunnes og rettferdiggjøres ved ”konstitusjonell nødrett”. For så vidt kan konstitusjonell nødrett alene brukes som begrunnelse for londonregjeringens utvidede anordningsmyndighet. Forutsetningen er da selvfølgelig at uansett må forutsetningene for bruk av ”konstitusjonell nødrett” være til stede. Forholdet mellom ”Elverumsfullmakten” og ”konstitusjonell nødrett” i relasjon til Londonregjeringens anordningsvirksomhet drøftes i kap.3 1.

 

Imidlertid kan det med en viss rett hevdes at bruk av ”konstitusjonell nødrett”, som hjemmel for Londonregjeringens anordninger, kan begrunnes noe sterkere, hvis det er slik at Stortinget på Elverum faktisk vedtok og mente at regjeringen Nygaardsvold skulle få overta alle Stortingets funksjoner inntil Stortinget lovlig kunne tre sammen igjen. Derfor drøftes spørsmålet om ”Elverumsfullmaktens” status videre i de følgende kapitler.

 

 

Lenke til neste kapittel 2.3

Kontakt og synspunkter:

rettmessig@gmail.com

 

Om nettstedet og forfatteren