Det urettmesige oppgjøret

Om rettsoppgjøret i Norge etter 2. verdenskrig

5.1 Hva er folkerett

 

Definisjon av folkerett

For å kunne tolke det norske kapitulasjonskomplekset fra juni 1940 og rettsstillingen til § 86 i straffeloven av 1902 er det en fordel å ha en viss basiskjennskap til en del begrep i folkeretten, som har relevans til kapitulasjonskomplekset.

 

Store norske leksikon” omtaler folkerett slik:

 

”Folkerett har tradisjonelt betegnet de rettsregler som gjelder mellom stater, men omfatter i dag også rettsregler i forhold til og mellom internasjonale organisasjoner og til en viss grad også enkeltpersoner. Folkeretten er et eget rettssystem, og ikke automatisk en del av den interne (nasjonale) retten.”

 

Videre om folkerettens kilder fra Store norske leksikon:

 

”Det er ikke full enighet om folkerettens rettsfilosofi, og dermed dens kilder og bruken av disse. I hovedsak benyttes likevel en positivistisk metode, der de mest sentrale kilder er traktater og sedvane. Felles er da at man fokuserer på hva rettssubjektene har samtykket til, enten gjennom avtalebinding eller praksis.”

Folkerett handler om bindene avtaler gjort mellom selvstendige stater, om konvensjoner, pakter eller erklæringer som statene har gitt sin formelle tilslutning til. I noen grad er det også mulig å referere til folkerettslig sedvanerett.

 

Folkerett versus internrett

I motsetning til internrettslige straffelovbrudd i en stat, finnes det ikke noe internasjonalt politi som om nødvendig arresterer og anklager stater for brudd på folkeretten. Det nærmeste man kommer i dag er FNs Sikkerhetsråd som bl.a. kan iverksette fredsbevarende militære operasjoner eller sanksjoner av økonomisk eller politisk art. Imidlertid har som kjent de 5 stormaktene, USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike vetorett i Sikkerhetsrådet. Det betyr at hvis disse stormaktene ikke blir enige i relasjon til en konflikt med våpenbruk, så er FN avskåret fra å gjøre noe.

I tillegg har man problematikken når militærallianser utfører krigshandlinger mot andre stater eller involverer seg i borgerkriger i andre stater. En gruppe av stater kan også bli enige om å gjennomføre sanksjoner av økonomisk art mot en eller flere andre stater. I vår nære historie har norske militære styrker deltatt i skarpe militæroperasjoner med aktiv våpenbruk i Serbia, Libya, Irak og Afganistan. Har Norge vært i krig med disse statene? Det offisielle norske svaret er: Nei. Dog vil vel de fleste måtte si seg enig i at norske soldater har deltatt i krigshandlinger.

Når det gjelder forholdet mellom nasjonal rett og folkerett siteres fra Store norske leksikon om dualisme:

”Dualisme i rettslig sammenheng benyttes som en betegnelse på forholdet mellom intern (nasjonal) rett og folkerett.

Under en dualistisk tilnærming kan man ikke i det nasjonale rettssystemet bygge rettigheter og forpliktelser direkte på folkeretten. Folkerettslige forpliktelser må isteden være gjennomført i nasjonal rett, for eksempel ved at lov eller forskrift direkte sier at den folkerettslige forpliktelsen gjelder som intern rett (ofte kalt inkorporasjon) eller innfører en tilsvarende regel i intern rett (ofte kalt transformasjon). Dualisme står i motsetning til monisme, et system hvor folkeretten gjelder som en del av den interne retten uten noen gjennomføringsakt.

De nordiske land har tradisjonelt vært dualistiske, og for Norges del er den dualistiske tilnærmingen lagt til grunn både i lovgivning og flere ganger uttalt av Høyesterett.  Samtidig har folkerettsnormene blitt gjennomført i den interne retten i så stort omfang at det, sett fra en praktisk synsvinkel, ikke har hatt så stor betydning at statene har hatt en dualistisk tilnærming.”

 

 

Lenke til neste kapittel 5.2

Kontakt og synspunkter:

rettmessig@gmail.com

 

Om nettstedet og forfatteren