Det urettmesige oppgjøret

Om rettsoppgjøret i Norge etter 2. verdenskrig

4.12 Tyske og norske forarbeider, fullmakter og forutsetninger før  Trondheimsforhandlingene

 

Hitlers forutsetninger

I relasjon til forhandlingene i Trondheim 10 juni er det noen spesielle forhold som forelå før forhandlingene startet, som kan ha betydning for fortolking av avtalene. Oberst Erich Buschenhagen, som ledet den tyske forhandlingsdelegasjonen under Trondheimsforhandlingene, mottok 9.6.1940 følgende instruks fra gruppe XXI (den tyske overkommandoen i Norge med sete i Oslo) via et fjernskrivertelegram sendt kl. 16.30:

 

Hitlers krav om ærefulle betingelser.jpg

I følge fjernskrivertelegrammet gjengitt ovenfor var det et krav fra Hitler at den norske 6. divisjon skulle få ærefulle betingelser og kun kreves for avlevering av våpnene. Dette forklarer årsaken til preambelen (innledningen før paragrafene i selve avtalen)  i Trondheimsavtalen. I denne sammenheng er det verd å merke seg at Landkrigsreglementet del II i Haag- konvensjonen av 1907, Kap. IV. Om overenskomster angaaende overgivelse, inneholder et krav om at det skal tas hensyn til de militære æresregler mellom de kontraherende parter ved en overgivelse, d.v.s. en kapitulasjon, jevnfør kap.5.2.

Endring av § 1 i Trondheimsavtalen

Den første setningen i Trondheimsavtalens §1 ble endret etter at den tyske overkommandoen i Oslo hadde sendt sitt siste kjente skriftlige utkast til avtale til Buschenhagen i Trondheim. Utkastet, som ble sendt til oberst Buschenhagen i Trondheim pr fjernskriver kl 22.45 den 9.6.1940, hadde følgende ordlyd for begynnelsen av § 1:

 

”Die norwegischen Streitkräfte zu Land, zu Vasser und in der Luft legen die Waffen nieder ....”

 

Den endelige avtalen, som ble undertegnet ca. kl 17 den 10.6.1940, har følgende ordlyd ved innledningen til § 1:

 

”Die gesamten norwegischen Streitkräfte legen die Wagffen nieder...”

 

Denne forandringen må derfor ha skjedd i Trondheim, formodentlig om formiddagen 10.6.1940. Hvorfor denne språklige endringen av avtaleteksten ble foretatt er ukjent. Så langt det har vært mulig å bringe i erfaring har hverken den norske forhandler i Trondheim, Roscher Nilsen, hans tyske forhandlingsmotpart, Buschenhagen, eller noen andre tyske eller norske kompetente originalkilder gitt noen fyldestgjørende forklaring på hvorfor denne språklige endringen fant sted.

 

Hvilken  eventuell betydning denne språklige endringen av avtaleteksten kan ha, har vært gjenstand for mye spekulasjon og diskusjon. Synspunktene i denne diskusjonen gjengis i kap. 4.21.  Det som imidlertid er klart, er at pr. 10. juni 1940 hadde Norge kun to våpengrener, Hæren og Sjøforsvaret, og  ikke noe luftforsvar som egen våpengren. Det som fantes av flygende mannskaper og materiell var underlagt enten Hærens eller Sjøforsvarets kommando.

 

Om forhandlerne og eventuelle fullmakter

Da det i telegramutvekslingen (se kap. 4.11) ble klart at Ruge ikke selv ville møte til forhandlingene i Trondheim, valgte den øverstkommanderende for de tyske stridsstyrkene i Norge, General Nikolaus von Falkenhorst, å la seg representere ved sin stabssjef oberst Buschenhagen i Trondheim. General von Falkenhorst var i Trondheim 10. juni og således tett på forhandlingene. I boka ”Vi dro mot nord” (1989) av Svein T. Arneberg og Kristian Hosar er det på side 337 gjengitt et bilde. I følge billedteksten er bildet tatt på Hotel Britannia i Trondheim 10.6.1940, og blant de 6 offiserene på bildet er følgende identifisert: Generaloberst Nikolaus von Falkenhorst, oberst Erich Buschenhagen og oberleutnant Jürgen Bieler. Her er en print screen:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Den norske stabsoffiseren oberstløytnant Rangvald Roscher Nilsen ble av forsvarssjef Ruge beordret til å reise alene til Trondheim i fra overkommandoens hovedkvarter i Troms for å være den norske representant ved kapitulasjonsforhandlingene. Han ble hentet av et lite tysk sjøfly ved Narvik tidlig om morgenen 10. juni og fløyet til Trondheim hvor forhandlingene startet kl. 11 samme dag.

 

Den norske stabsoffiseren, oberstløytnant Harald Wrede Holm, ble av forsvarssjef Ruge beordret til å reise til den tyske general Eduard Dietel sitt hovedkvarter på Spionkop på Bjørnefjell ved Narvik. Han fikk med seg en adjutant, kaptein Jean Michelet.

 

Det står i rapporten fra MUK- 46 øverst på side 163:

 

”Til Narvik reiste oberstløytnant Wrede Holm og til Trondheim oberstløytnant Roscher Nielsen. Begge hadde skriftlig fullmakt og hadde også fått muntlige instruksjoner.”

 

Det er imidlertid høyst uklart om de norske forhandlerne, Wrede Holm og Roscher Nilsen, fikk noe skriftlig forhandlingsmandat av forsvarssjef Ruge. Som vitne i Skanckesaken (se kap. 4.22) uttalte Ruge i følge Aftenpostens referat 28.11.1947:

”Om den avtale som generalmajor Roscher Nielsen traff i Trondheim sier Ruge at han ikke kan huske hvilke instrukser han  ga generalmajoren.

 

I det samme referatet i Aftenposten i fra Skanckesaken framgår det også at forsvarsminister Birger Ljungberg heller ikke mener at han har gitt noen forhandlingsfullmakter.

 

Noen skriftlige fullmakter til forhandlerne er så langt ikke kjent eller offentliggjort. Forsvarsministerens ordre til forsvarssjefen om at motstanden mot fienden måtte opphøre er det nærmeste man kommer en kjent skriftlig fullmakt. Det er så langt forfatteren har brakt i erfaring ikke noe sted opplyst noe om de utpekte forhandlerne hadde fått seg forelagt forsvarsministerens ordre eller medbrakte denne til forhandlingene.

 

Roscher-Nilsen skriver i sin erindringsbok ”Tappenstrek” (1970) på side 147-148 i relasjon til de forestående Trondheimsforhandlingene:

 

”Jeg  ba om direktiver. De kunne ikke gå ut på stort annet enn å forsøke å oppnå det best mulige. Et skriftlig direktiv fant general Ruge unødvendig. Det var bare ett punkt som generalen spesielt la meg hjertet: Å sette alt inn på å få tyskerne til å frafalle kravet om at norske offiserer ble stillet valget mellom æresord på ikke å fortsette kampen mot Tyskland og krigsfangenskap.”

 

Wrede Holm omtaler i sitatet fra hans nedtegnelser gjengitt nedenfor med MUK- 46 side 163 som kilde, at han hadde fått instruksjon fra general Ruge. Wrede Holm angir ikke noe om denne instruksjonen var skriftlig. Når Wrede Holm bruker uttrykket ”instruksjon” i stedet for ”instruks”, tyder det på en muntlig instruksjon. I alle fall er en skriftlig instruks fra Ruges hånd ikke offentliggjort så langt forfatteren har brakt i erfaring. Imidlertid skal Wrede Holm selv ha skrevet ned essensen i den instruksjon han mottok. I ”Festskrift” på side 102 opplyser Magne Skodvin at  Wrede Holm straks skrev ned følgende etter Ruges muntlige mandat:

 

«1. Legg ikke skjul på at vi er i deres makt og er under full demobilisering.

2. Skal meddele at kongen og regjeringen samt marinen og flygevåpenet har forlatt landet og at Norge som stat fremdeles er og vil være i krig med Tyskland, men at general Ruge har fullmakt til å ordne alt som gjelder tyskernes overtagelse av den faktiske makt i Nord-Norge.»

 

Ut i fra den offisielle begrunnelsen for regjeringens flukt eller fra andre kilder som sto regjeringen nær er det ikke noe som tyder på at regjeringen hadde tatt noe standpunkt til om den skulle gå inn for at Norge som stat skulle fortsette som aktivt krigførende mot Tyskland fra utlandet etter flukten, jevnfør hva som er opplyst og drøftet tidligere i dette kapittel 4. Følgelig må det være mer personlige synspunkter Ruge har kommet med til Wrede Holm om krigføringsspørsmålet.

 

Morgenmeldung vom 10.6.1940

Et av de mest omstridte forholdene i relasjon til tolkingen av Trondheimsavtalen er den ”Morgenmeldung” som om formiddagen utgikk fra den tyske overkommandoen i Norge, Gruppe XXI i Oslo. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Oberstløytnant Wrede Holm var som nevnt den norske forhandleren på Bjørnefjell ved Narvik. Han forhandlet om kapitulasjonsbetingelsene for avtalen om våpenstillstand som var  inngått telegrafisk noen timer tidligere  mellom den tyske og den norske overkommando. I følge den tyske morgenmeldingen fra den tyske overkommandoen i Oslo framholdt Wrede Holm under forhandlingene på Bjørnefjell at til tross for innstilling av kampene i Norge, så fortsatte krigen, og at dette understrekes ved at norske sjø- og luftstridskrefter hadde forlatt landet. Det opplyses i meldingen at Wrede Holm la betydelig vekt på dette.

 

Forklaringen på ovennevnte” Morgenmeldung” får vi i MUK- 46 hvor det står følgende på side 163:

 

”Om forhandlingene med general Dietl forteller oberstløytnant Wrede Holm i sine opptegnelser fra 1940 bl.a.:

 

«Overensstemmende med den instruksjon jeg hadde fått av general Ruge meddelte jeg general Dietl at Kongen, Regjeringen, Marinen og Flyvåpenet hadde forlatt landet og at Norge som stat fremdeles var og ville fortsette å være i krig med Tyskland, men at general Ruge hadde fått fullmakt til å ordne alt som gjaldt tyskernes overtagelse av den faktiske makt i Nord-Norge.

 

Dietls ansikt fikk et strammere uttrykk da jeg sa at vi fremdeles ville fortsette å være i krigstilstand med Tyskland.

 

Jeg meddelte videre at demobilisering av troppene i Troms fylke var i gang siden et par dager og snart var avsluttet. Enn videre at generalen hadde gitt ordre til at avdelingene i Finnmark foreløpig ikke skulle demobiliseres fordi generalen fryktet at Russland kunne benytte anledningen til å rykke inn i Norge. Generalen måtte derfor henstille at norske avdelinger foreløpig fortsatte vaktholdet i Finnmark inntil eventuelt tyske tropper overtok vaktholdet der. General Ruge foreslo som en mulig ordning at tyskerne ikke besatte Finnmark men at vaktholdet holdes av norske tropper med demarkasjonslinje grensen mellom Troms og Finnmark fylke. Finnmark fylke ville da fortsatt være under norsk administrasjon.

 

General Dietl buste straks opp og erklærte med høy røst «entweder alles oder nichts.» Med det siste alternativ mente han formodentlig at da skulle kampen fortsette. Han fortsatte at det kunne ikke være tale om at det i en del av landet skulle være en slags nøytralitet slik som jeg forlangte. Jeg beroliget ham med at han hadde misforstått meg. Det var ikke noe krav fra vår side men et praktisk forslag. Han ble roligere og sa at dette spørsmål måtte han forelegge for den tyske overkommando.»”

 

Dietel må øyensynlig ha brakt Wrede Holms opplysning om at krigen fortsatte videre til den tyske overkommandoen i Oslo.

 

I sitatet fra MUK-46 hevder altså Wrede Holm ovenfor Dietel at den norske stat ville fortsette krigen mot Tyskland fra utlandet. Samtidig ba han om et militært samarbeid mellom Norge og Tyskland i relasjon til grensevakten i Finnmark, altså et militært samarbeid med fienden Norge skal fortsette å krige imot. Også general Ruge gikk inn for et slikt samarbeid med fienden. Denne meget spesielle konstellasjonen kommenteres i et eget kapittel 4.23.

 

Det som er klart, er at spørsmålet om et samarbeid om grensevakten i Finnmark ble utsatt til Trondheimsforhandlingene hvor retningslinjene for samarbeidet ble nedfelt i § 7. Endelige regler for samarbeidet ble fastslått i Narviksavtalen 11.6.1940 i punkt nr 1, jevnfør kap. 4.14.

 

Wrede Holms opplysning til Dietel om at Norges krig mot Tyskland fortsatte fra utlandet fikk ikke noe gjennomslag i ordlyden til verken Bjørnefjells– eller Trondheimsavtalen. I avtalene er det ingen henvisning til Wrede Holms opplysning. Konsekvensene av Wrede Holms opplysning i relasjon til avtalene er drøftet nærmere i kap. 4.20 i relasjon til striden om fullmaktene.

 

 

Lenke til neste kapittel 4.13

Kontakt og synspunkter:

rettmessig@gmail.com

 

Om nettstedet og forfatteren 

 

Morgenmeldung 10.06.1940.jpg