Det urettmesige oppgjøret

Om rettsoppgjøret i Norge etter 2. verdenskrig

Kontakt og synspunkter:

rettmessig@gmail.com

 

Om nettstedet og forfatteren 

 

kapitulasjonsavtalen 1, beskåret.jpgkapitulasjonsavtalen 4.jpg

4.13 Trondheimsavtalen av 10.6.1940

 

Versjonene

Den andre skriftlige avtalen om å legge ned våpnene og norsk kapitulasjon ble undertegnet i Trondheim ca kl. 17 den 10. juni 1940.

 

Fram til 1990 var det ikke kjent noen originalkopi av Trondheimsavtalen, men det har ikke vært noen strid om ordlyden i den tyske teksten fordi avtalen har vært kjent i forskjellige avskrifter. Imidlertid har det vært diskutert hvordan ”Abkommen” var oppsatt i dokumentet, men siden det nå er avklart, drøftes det ikke videre.

 

Trondheimsavtalen i originalkopi ble først offentliggjort i boka ”Tokt ved første nymåne. Felttoget 1940 - med kamera og panservogn” (1990) av Odd V. Aspheim og Guri Hjeltnes. Fra boka gjengis ”print screen” av avtalens innledning og første paragraf og av den siste paragrafen med underskrifter. Disse delene av avtalen har vært de mest omstridte:

En antatt korrekt norsk oversettelse av hele avtalen

 

Mellom den tyske overkommando i Norge representert ved

herr oberst i Generalstaben Buschenhagen

og den norske overkommando, representert ved

herr oberstløytnant i Generalstaben R. Roscher Nielsen

er i dag nedenforstående

A v t a l e

besluttet:

I betraktning av den norske 6. divisjons tapre holdning innrømmes

dere nedenforstående ærefulle betingelser for nedlegging av våpnene:

 

§ 1

Samtlige norske stridskrefter legger ned våpnene og vil så lenge

den pågående krig varer ikke igjen gripe til våpen mot det tyske

rike eller dets forbundne.

 

§ 2

Den norske overkommando utleverer straks de tyske krigsfanger som

befinner seg i dens varetekt, såvel som en liste over eventuelt vekktransporterte sårede og fanger. Den tyske overkommando, overtar oppsynet med de tyske sårede og de sårede som stammer fra allierte

tropper. Legebehandlingen overtar vedkommende norske myndigheter.

 

§ 3

Den norske overkommando foranlediger nedleggelsen og utleveringen

av alle tilstedeværende våpen, militære transportmidler til lands

og til sjøss, alle tilstedeværende forråd av ammunisjon, utstyr,

brennstoffer, smørestoffer, gummidekker og sprengstoffer i ubeskadiget

tilstand. Angående de tilstedeværende forråd som ikke kan av -

leveres, gis en fullstendig fortegnelse, likeledes over alle skip

over 100 tonn. Den tyske overkommando vil frigi de for befolkningens

ernæring nødvendige transportmidler, som må angis den fulltallig

på en liste.

 

§ 4

Den tyske overkommando vil etter avsluttet utlevering av de tyske

krigsfanger så vel som av våpnene og andre gjenstander tilstå dimmitering og hjemsendelse til deres hjemsteder av ikke-yrkesoffiserer

underoffiserer og mannskaper. Yrkessoldater har valget mellom å av-

gi sitt æresord om i denne krig ikke igjen å gripe til våpen mot

det tyske rike eller dets forbundsfeller, eller ærefullt krigsfangen-

skap. Offiserer får beholde sine personlige våpen.

 

§ 5

Den norske overkommando vil omgående levere den tyske overkommando en fullstendig fortegnelse over alle utlagte kamphindre, f. eks. land-  og sjøminer, sperrer, forberedte sprengninger, inklusive de

som er utlagt av allierte tropper, med kartskisser, såvel som en

skisse over samtlige tilstedeværende sambandsmidler (tråd, radio

o.s.v.)

Den norske overkommando vil stille til disposisjon for den tyske

overkommando alle nødvendige transport- og ryddemidler som befinner

seg innen dens område, til å fjerne de i forrige avsnitt betegnede

kamphindere til lands og til sjøss.

Den norske overkommando vil sørge for at flyplassene Bardufoss og

Skånland straks blir satt i brukbar stand.

Den norske overkommando vil tillike avstå fra bruken av de tilstedeværende sambandsmidler til forbindelse med utlandet, og treffe foranstaltninger til at det heller ikke finner sted noen radio-, telefon-

eller telegramforbindelse med de stater som befinner seg i

krig med det tyske rike, hverken ved sivile myndigheter eller

privatpersoner.

Grensetrafikken med  Sverige og Finland blir opprettholdt i det omfang

næringslivet krever.

 

§ 6

Den norske overkommando vil i nødvendig utstrekning på forlangende

og mot godtgjørelse stille til disposisjon for den tyske overkommando

skipsrom under sjøkyndig ledelse til Wehrmacht- transporter.

 

§ 7

Den av den norske overkommando allerede innledede demobilisering

blir utvidet til også å omfatte de norske tropper som står i Finnmark.

Bestemmelsene om nedleggelse og avlevering av våpen, utstyr

m.v. gjelder også dem i samme utstrekning. Unntatt er 2 bataljoner

og 1 batteri ved den østfinmarkske grense. Disse blir stående

som hittil som grensevakt under kommando av fylkesmannen i Finnmark - og med betegnelsen Grenseforsvarspolitibataljon, henholdsvis Grenseforsvarsbatteri - inntil grenseforsvaret blir endelig

ordnet.

 

§ 8

Den norske overkommando vil pålegge vedkommende norske myndigheter å etterkomme den tyske forsvarsmakts krav vedrørende beskyttelsen av Norge og til sikring av skips- og luftfarten hva angår loser, sjømerker, fyrvesen, så vel som værvarsling.

 

§ 9

Denne overenskomst trer i kraft med øyeblikkelig virkning. Den tyske

forsvarsmakts forbindelsesoffiser hos den norske overkommando er

befullmektiget til å ordne med enkelthetene ved dens gjennomføring.

Overenskomsten er utferdiget i 5 tyske og 5 norske eksemplarer. For

dens fortolkning er den tyske tekst avgjørende.

 

Trondheim, 10. juni 1940

 

For den tyske overkommando                For den norske overkommando                                                               

Buschenhagen                                        R. Roscher Nielsen

Oberst i Generalstaben                           Oberstløytnant i Generalstaben

 
 

Stor strid om tolkingen

Fortolkingen av denne Trondheimsavtalen har det stått spesielt stor strid om.  Spesielt omstridt har statusen til de norske fly og båter som flyktet p.g.a. forsvarsministerens ordre av 7.7.1940. Fortolkingen av Trondheimsavtalen har mange fasetter. Dette drøftes i mange av de etterfølgende kapitlene.

 

 

 

Lenke til kapittel 4.14