Det urettmesige oppgjøret

Om rettsoppgjøret i Norge etter 2. verdenskrig

4.14 Narviksavtalen og gjennomføringsavtalen.

 

Om Narviksavtalen av 11.6.1940

Kl. 8.15 den 11. 6.1940 tikket følgende fjernskrivertelegram inn til oberst Buschenhagen:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I  avskriften av fjernskrivertelegrammet gjengitt ovenfor gjøres det klart at Hitler krevde at denne norske grensevaktstyrken blir satt under tysk kommando. Følgelig oppstod et akutt behov for å få formalisert denne kommandoordningen i en avtale. Dessuten var den noen andre forhold i relasjon til Trondheimsavtalen som også måtte presiseres eller tilføyes.

 

Buschenhagen og Roscher Nielsen reiste fra Trondheim om kvelden 10.6.1940 og inngikk dagen etter følgende avtale i Narvik etter at Hitlers nye krav hadde nådd fram til Buschenhagen:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det heter i Trondheimsavtalens § 7 om den stående norske styrken ved den norsk-finske grense som etter vinterkrigen i Finland var blitt besatt av sovjetiske tropper på finsk side:

 

”Unntatt er 2 bataljoner og 1 batteri ved den østfinmarkske grense. Disse blir stående som hittil som grensevakt under kommando av fylkesmannen i Finnmark- og med betegnelsen Grenseforsvarspolitibataljon, henholdsvis Grenseforsvarsbatteri - inntil grenseforsvaret blir endelig ordnet.”

 

Dette var som nevnt ikke godt nok for Hitler, som krevde en presisering av at den norske grensevakten måtte stå under norsk kommando. Kommandostrukturen  ble i praksis ordnet ved at det i Narviksavtalen ble bestemt at tyskerne skulle gi sine ordre til fylkesmannen i Finnmark, som så skulle bringe ordrene videre til de norske styrkene.

 

I tillegg til ordningen med den norske grensevakten i Finnmark under tysk kommando presiseres at distriktsoffiserene ikke regnes til yrkesoffiserene. Distriktsoffiserene slapp derved å avgi æresord før de kunne dimmiteres og sendes hjem.

 

Dokumentasjon for Narviksavtalens eksistens

Historieprofessor Magne Skodvin har vel aldri akseptert og anerkjent Narviksavtalen. Så sent som i ”Festskrift” fra 1989 skriver Skodvin på side 84:

 

”Den tyske stabssjefen oberst Erich Busehenhagen og medhjelparane hans vart verande i Trondheim, på Britannia, til 14. juni 1940 om kvelden.”

 

Hvis så var tilfelle, kunne noen Narviksavtale med Buschenhagen som underskriver for den tyske overkommando aldri vært inngått. Derfor er det nødvendig å gå nærmere inn på den dokumentasjon  som finnes om Narviksavtalen siden det ikke finnes noen kopier av originaldokumentet med underskrifter.

 

Følgende dokumentasjon framgår Sverre Hartmanns bok ”Var Soviet verre enn Fienden?”.

 

side 63 er gjengitt som fig. 6 i boka: ”Et fotografi av et originaldokument som inneholder referat av Narviksavtalens bestemmelser, undertegnet av legasjonsråd von den Heyden-Rynsch, sjefen for den avdeling i de tyske utenriksministerium som forestod den fortrolige forbindelsen med den øverste tyske militærledelsen i Berlin.”

side 64 opplyses om oberstløytnant von Buttlar, som var første operasjonsoffiser i von Falkenhorsts stab, at han 12.6.1940 i Oslo satte opp en meldig som foreligger i avskrift som igjen er bekreftet av von Buttlar selv. I meldingen gjengis bestemmelsene i Narvikavtalen av 11.6.1940.

side 65 opplyses at oberst Buschenhagen den 13. juni sendte ”en innstruks om nyordningen av kommandoforholdene i Finnmark til 3. fjelldivisjon. Den østfinnmarske grense skal utelukkende besettes av norske Tropper under tysk kommando.” Dette er i samsvar med Narviksavtalen.

side 66 siterer Hartmann Arbeiderbladets referat den 21.2.1970 fra  Roscher Nielsens vitneprov i Jacobsen/Løbergsaken dagen før:

”Det jeg oppnådde under Trondheim-forhandlingene var at æresordet om ikke igjen å gripe til våpen, skulle begrense seg til hva tyskerne kalte yrkessoldater, det ville i Norge si yrkesoffiserene. Det ble oppnådd at det ikke skulle gjøres gjeldende for vernepliktige offiserer”

 

Hartmann kommenterer dette slik:

 

”Hvis Arbeiderbladets referat er nøyaktig, må Roscher Nielsen her ha forvekslet vernepliktige offiserer med distriktsoffiserer. For det var den siste kategori som ble holdt utenfor yrkesoffiserbegrepet og derfor slapp valget mellom å avgi æresord eller å gå i fangenskap. Men det foreligger en annen endringsforskyvning hos general Roscher Nielsen som unektelig er ganske interessant. For han mener å erindre at denne unntagsordning for «distriktsoffiserene» kom i stand under forhandlingene i Trondheim. I virkeligheten ble dette spørsmål først avgjort den 11. juni, under drøftelsene som resulterte i Narvik-avtalen. Og det er punkt 2 i Narvikavtalen som fastslår at distriktsoffiserene ikke skulle regnes til

yrkesoffiserer. Dermed har man, såvidt skjønnes, en klar bekreftelse på det Roscher Nielsen benekter, nemlig at han har vært med på Narvikavtalen. General Roscher Nielsens rettslige forklaring i Oslo Byrett synes dermed å ha fastslått hans egen medvirkning ved opprettelsen av Narvik-avtalen.”

 

side 67 siterer Hartmann fra et brev til han av 29.5.69 hvor Buschenhagen skriver:

”«Tilleggsavtalen i Narvik husker jeg og kan bekrefte.»”

 

Det kan også nevnes at Ruge i boka ”Felttoget” (1989), redigert av Olav Riste, bekrefter ordningen med at den norske grensevakten i Finmark ble stilt under tysk kommando som avtalt i Narviksavtalen, dog uten noen henvisning til Narviksavtalen. Det heter på side 197 og 198:

”Efter en del diskusjon frem og tilbake aksepterte den tyske overkommando det siste alternativ, med den begrensing at de norske avdelinger formelt skulle døpes om til grensepolitiavdelinger og stilles under kommando av fylkesmann Gabrielsen.” 

....

”Vi kom til slutt til et kompromiss slik at major Neef skulle kunne formidle ordrer gjennom fylkesmann Gabrielsen...”

 

I forbindelse med den norske kapitulasjonen ble den tyske majoren Oscar Wilhelm Neef beordret som tysk forbindelsesoffiser til General Ruges hovedkvarter i på Nordmo i Indre Troms. Kjell Fjørtoft klargjør logistikken i relasjon til Narviksavtalen av 11.6.1940 i boka ”På feil side”. På side 55 skriver han at Major Neef og oberstløytnant Roscher-Nielsen om kvelden 10.6. reiste nordover til Ruges hovedkvarter, og på side 64 om logistikken 11. juni:

”Samme ettermiddag flyr major Neef til Narvik for å avgi rapport om forhandlingene med Ruge for generalmajor von Falkenhorst og flere av hans nærmeste medarbeidere som er kommet til malmbyen samme dag. Fra norsk side følger oberstløytnat Roscher Nielsen med Neef på turen. Dette innebærer at de to kapitulasjonsavtalene som er undertegnet i Narvik og Trondheim 10. juni, fremdeles 11. juni ikke er helt avklart i alle små detaljer.”

 

Logistikken 10. og 11 juni bekreftes på side 151 i Roscher-Nielsens bok ”Tappenstrek” (1970)

Den avtalen som Fjørtoft ovenfor noe upresist skriver er undertegnet i Narvik 10. juni, er selvfølgelig Bjørnefjellsavtalen. Bjørnefjell er i nærheten av Narvik. Fjørtoft er fullt klar over dette og presiserer andre steder i boka korrekt at Bjørnefjellsavtalen ble undertegnet i general Dietels hovedkvarter ved Spionkop på Bjørnefjell ved Narvik. Altså: Buschenhagen, som von Falkenhorsts nære medarbeider, og Roscher-Nielsen var i Narvik om kvelden 11.6.1940 og kunne derfor undertegne Narviksavtalen samme kveld.

 

Gjennomføringsavtalen av 19.6.1940

Det siste elementet i avtalekomplekset om den norske våpennedleggelsen er et dokument med gjennomføringsbestemmelser som finnes i original kopi undertegnet og datert 19.6.1940. 

Fra Sverre Hartmanns bok ”Var Sovjet  veer enn fienden ” på side 59 gjengis gjennomføringsavtalen i en noe dårlig kopi:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Avtalen innledes slik i norsk oversettelse:

 

”Gjennomføringsbestemmelser

 

for oppgaven over  våpen, verktøy og de foreliggende forråd av ammunisjon, brennstoff o.s.v.  i følge § 3 i avtalen av 10. juni for den norske forsvarsmakts våpennedleggelse.

 

Mellom den tyske overkommando i Norge representert ved

Major Neef,

og den norske overkommando representert ved

Oberstløytnant Roscher-Nielsen

blir følgende fastsatt:”

 

Roscher Nielsen har overfor Hartmann bekreftet at underskriften er hans.

Roscher Nielsen bekreftet igjen ved sin underskrift”den norske forsvarsmakts våpennedleggelse”.

 

 

 
Lenke til neste kapittel 4.15
 
 
 

Kontakt og synspunkter:

rettmessig@gmail.com

 

Om nettstedet og forfatteren 

 

Narviksavtalen.jpgTelegramutveksling 5.jpg