Det urettmesige oppgjøret

Om rettsoppgjøret i Norge etter 2. verdenskrig

Kontakt og synspunkter:

rettmessig@gmail.com

 

Om nettstedet og forfatteren 

 

10.5 De alliertes krigsforbrytelser i Norge

 

De alliertes krig mot sivile norske fartøy

Kjeldstadli skriver i sin bok ”Hjemmestyrkene” (1959) ikke noe om at britene senket det norske sivile hurtigruteskipet ”Mira” under det første Lofotraidet i april 1941. Men Astrup Nilssen har vært opptatt av dette og gir på sine hjemmesider en oversikt over britenes angrep på den sivile norske kysttrafikken. Nedenfor er angitt Astrup Nielsens eksempler på slike angrep. I noen tilfeller er data i det etterfølgende innhentet fra andre internettkilder også, og noen eksempler som Astrup Nilsen ikke nevner, er også tatt med.

 

I ettertid er disse angrepene stort sett blitt bortforklart av offisielle norske myndigheter, men Astrup Nilssen argumenterer  ganske overbevisende for at disse bortforklaringene ikke står til troende. Nedenfor er nøkkelopplysningene gjengitt. Det oppgitte antall drepte kan variere litt med de forskjellige kildene. I noen tilfeller kan noen få tyske soldater, som reiste med disse sivile norske fartøyene, også være inkludert i det oppgitte tallet for antall drepte. 

 

Britiske angrep

Hurtigruteskipet ”Mira”  ble senket 4.4.1941 under det første Lofotraidet av den britisk krysseren ”Beduin”. 7 ble drept.

 

Godsbåten ”Haakon Jarl” ble senket 17.8.1941 utenfor Sværholdt på Finnmarkskysten av den  britiske ubåten ”Tigris”. 3 ble drept.

 

Rutebåten ”Barøy” ble senket 12.9.1941 utenfor Hamarøy av et britisk Farey Albacores fly. 77 ble drept.

 

Hurtigruteskipet ”Richard With” ble senket 13.9.1941 av den britiske ubåten ”Tigris”. 99 ble drept.

 

Snurpebåten ”Topaz” ble senket av britiske fly 15.12.1941 av britiske fly. 6 ble drept.

 

Hurtigruteskipet ”Sanct Svithun” ble senket ble senket 30.9.1943 utenfor Stadlandet da det ble angrepet av 6 britiske fly. 47 ble drept.

 

Rutebåten ”Vindafjord” ble senket 28.11.1941 i Boknafjorden av britiske fly. 33 ble drept.

 

Hurtigruteskipet ”Nordnorge” ble senket 24.3.1944 av den britiske ubåten ”Satyr”. 11 av det norske mannskapet ble drept.

 

Rutebåten ”Eira” ble angrepet 24.10.1944 av britiske fly i Lepsøyrenna på Sunnmøre. 16 ble drept

 

Lokalbåten ”Fusa” ble senket 8.1.1945 av britiske fly utenfor Bergen. 7 ble drept. 

 

Nattruten ”Austri” ble senket 21.2.1945 av britiske fly sør for Stord. 30 ble drept.

 

Til sist i denne sammenhengen nevnes to forlis som skiller seg fra de ovenfor nevnte på forskjellige måter:

 

”Riegel” var av tyske myndigheter rekvirert av ”Det Bergenske Dampskipsselskap” for å brukes som transportskip. 27.11.1944 ble det senket av britiske fly på Helgelandskysten. Dette er en av verdenshistoriens aller verste skipskatastrofer. Ca 2500  ble drept, de fleste russiske, polske og serbiske krigsfanger, men også 7 norske.

 

Årsaken til hurtigruteskipet ”Prinsesse Ragnhild” sitt forlis 23.9.1940 utenfor Bodø ikke er klarlagt. En stor eksplosjon skjedde, og denne kan ha vært forårsaket av en britisk ubåt, av en mine eller av at eksplosiver i lasten gikk i lufta. 79 nordmenn og ca dobbelt så mange tyske soldater omkom. 

 

”Norske” angrep under britisk kommando

Hurtigruteskipet ”Irma” ble senket 13.2.1944 på Hustadvika av to norskfinansierte  MTB’er med norsk besetning under britisk kommando. 61 ble drept.

 

Den norske lastebåten ”Henry” ble senket 13.2.1944 av de samme MTB’ene som senket ”Irma” da ”Henry” prøvde å komme Irma til unnsetning. 4  ble drept. Under angrepet på Irma og Henry ble det avfyrt over 2000 maskingeværskudd som ikke kunne ha annen hensikt enn å drepe dem som kjempet for livet. Det ble skutt også mot folk som lå i sjøen.

 

Den norske tankbåten ”Buvi” ble torpedert av den norske MTB– en 627 på Frøysjøen 26.12.1944. Antall drepte er ukjent.

 

Den norske lastebåten ”Torridal” ble senket av den norske ubåten ”Utsira” på Folla 5.4.1945. 15 nordmenn omkom.

 

Det finnes kanskje noen som tror at det kun var tyskerne som under 2. verdenskrig jaktet på fiendens handelsskip. I så fall er det bare å tro om igjen. Her er en liste over tyske eller tyskkontrollerte handelsskip som ble senket i norske farvann av norske militære fartøy under britisk kommando i tiden 6.4.1944 til 9.1.1945:

 

”Wesergau” ble senket av ubåten ”Ula” 6.4.1944 på Stadlandet.

”Bahia”  ble senket av ubåten ”Ula” 2.4.1944 ved Lista.

”Freikoll” ble senket av MTB 722 den 8.10.1944 på Boltenlandet.

”Welheim” ble senket av MTB 717 den  28.11.1944 ved Trefotskjær.

”Dittmar Koel” senket av MTB 653 den 7.12.1944 på Bjørnefjorden.

”Dora Fritzen ” ble senket av MTB 722 den 6.1.1945 på Stavfjorden.

”Viola” ble senket av MTB 712 den 7.1.1945 på Bømlofjorden.

”Nikolaifleet” ble senket av MTB 711 den 9.1.1945 på Sognesjøen.

 

Antall omkomne sivile sjøfolk ved disse forlisene er ikke brakt på det rene.

 

Innsjøferjen ”Hydro” ble senket 20.2.1944 av norske SOE agenter under britisk kommando på Tinnsjøen i Telemark. 14 sivile nordmenn omkom og 4 tyske soldater. Den offisielle begrunnelsen for senkingen er at det var krigsviktig tungtvann om bord, men det er høyst tvilsomt. Dessuten kunne tyskerne produsere tungtvann andre steder, og de hadde tilstrekkelige lagre for det behovet de hadde.

 

Sovjetiske angrep

Hurtigruteskipet ”Vesterålen” ble senket 17.10.1941 utenfor Nusfjord nord for Tromsø formodentlig av den sovjetiske ubåten SH-402. 54 ble drept.

 

Godsbåten ”Ottar Jarl”  ble senket utenfor Finnmark 12.9.1941 av den sovjetiske ubåten HS 422. 1 omkom.

 

Hurtigruteskipet ”Lofoten” ble angrepet 12.9.1941 av en sovjetisk ubåt, men karte å komme unna.

 

Godsbåten ”Tanahorn” ble angrepet 12.9.1941 ved kai i Berlevåg av en sovjetisk ubåt, men torpedoen bommet.

 

Flere fiskefartøyer utenfor Senja ble 12.4.1942 angrepet av den sovjetiske ubåten K-21. 10 fiskere ble drept. 7 ble tatt til fange hvorav 4 eller 5 klarte å komme tilbake etter krigen etter et forferdelig opphold i russiske fangeleire. Utrolig nok ble direktøren i Norges Råfisklag, Johs. Overaa, etter krigen ved en dom i lagmannsretten dømt  for bistand til fienden etter straffelovens § 86 for å ha gitt et økonomisk bidrag til de etterlatte.

 

Det ovenstående gir ikke noen fullstendig oversikt over sivile norske tap p.g.a. alliert krigføring mot norske fartøy, men de største maritime katastrofene er formodentlig nevnt.

 

Oppsummering om hjemmeflåtens tap

Direktør ved Bergen sjøfartsmuseum, Lauritz Pettersen gir i sin bok ”Hjemmeflåten, mellom venn og fiende” (1992) en oversikt over tapene i hjemmeflåten på side 358 flg.  

 

I Pettersens bok framgår at i tidsrommet 10.6.1940 til 8.5.1945 gikk 172 norske skip i hjemmeflåten tapt 637 mannskaper og 392 passasjerer ble drept, til sammen 1029 nordmenn etter at hele Norge var okkupert. Av disse kan 48 dødsfall tilskrives tysk krigføring, bl. a. fordi de senket minst et fartøy som var kapret av hjemmefronten og forsøkte å rømme. De resterende tap av 981 norske liv skyltes altså alliert krigføring. Tallet er formodentlig noe høyere for Pettersen skriver på side  207:

 

”Antall omkomne kan være noe høyere, da det ikke er mulig å si noe om det har lyktes å få registrert alle som omkom med skip som ble angrepet og skadet, men som ikke totalforliste.”

 

Pettersen skriver om hjemmeseilerne på side 292:

 

”Over syv hundre av dem omkom. Likevel har de ikke fått noen takk og varig anerkjennelse.”

 

Han viser blant annet til loven av 13. desember 1946, hvor hjemmeseilerne i motsetning til uteseilerne mistet retten til engangserstatning.

 

Pettersen skriver videre på side 293:

 

”Uteseilerne kjempet i første linje for å vinne landets frihet tilbake. Hjemmeseilerne kjempet i første linje for at landet skulle overleve.”

 

De alliertes bombing på land

 

Britisk bombing av Oslo 25.9.1942. 6 nordmenn og to tyskere omkom. Ingen var relatert til målet som var Gestapos hovedkvarter på Victoria terrasse.

 

Amerikansk bombing av ”Rjukan” 16.11.1943. 20 nordmenn ble drept.

 

Bombingen av Laksevåg og Holen skole 4.10.1944: I Bergens Tidende 14.10.2007 skriver Trygve Guldbrandsen, pensjonert lektor og som tilstedeværende, men overlevende offer for bombingen av Holen skole:

 

”Et gjennomgående trekk ved fremstillingene til de overlevende barn frå Holen skole er at bombingen fra første stund var er tabuområde. Ikke nok med at de aldri ble oppmuntret til å snakke om det de hadde opplevd, men deres forsøk på å gjøre det ble møtt med en mur av taushet. Også voksne som hadde mistet noen av sine kjære, ektefelle og/eller barn, fikk et klart inntrykk av at det å snakke om katastrofen var ensbetydende med kritikk, noe som igjen betydde at en var tyskervennlig eller nazisympatisør. Det er derfor hjerteskjærende når en hører dem si med gråtkvalt stemme: «men det var jo krig» når de prøver å nå frem til et akseptabelt forhold til sorgen sin. ”

 

De britiske bombene drepte 193, blant dem74 barn hvorav 61 skolebarn da Holen skole ble truffet. Den tyske ubåtbunkeren, som var hovedmålet, ble ikke skadet. Det er uforståelig at britene ikke valgte å bombe utenfor skoletiden. De visste selvfølgelig at Holen skole befant seg, ca 150 meter fra ubåtbunkeren.

 

Kjetil Korsnes som er medforfatter av ”Bombemål S/N 102 Bergen - De allierte bombeangrepene på Laksevåg i 1944 og 1945” skriver i Bergens Tidende 04.10.2014:

 

”I lys av de mange beklagelser som den siste tiden er gitt til glemte ofre fra krigen, kan en spørre seg om det nå er på tide at britiske myndigheter gir en offisiell beklagelse til ofrene for bombingen? En bombing som var både nytteløs og meningsløs, selv i samtiden.”

 

Britisk bombing av Laksevåg 29.10.1944. 40 norske sivile ble drept.

 

Britisk bombing av Oslo 31.12.1944. Dette angrepet var rekvirert av den kjente motstandsmannen, Gunnar Sønsteby, og den minst like kjente motstandsmann og mangeårige statsråd, Jens Christian Hauge. Igjen var målet Victoria terrasse med Gestapos hovedkvarter, men dette fikk kun ubetydelige skader. 79 sivile nordmenn og 27 tyskere ble drept.

 

Britisk bombing av Ålesund 17.3.1945. 3 sivile drept.

 

Amerikansk bombing av Herøya og boligområdene omkring 24.7.1943. 57 ble drept.

 

Amerikansk bombing av Trondheim 24.7.1943. 10 nordmenn og 31 tyskere ble drept.

 

Britisk bombing av raffineriet på Vallø ved Tønsberg 25.4.1945. Det er antatt at 53nordmenn  ble drept og et ukjent antall tyske soldater. Vel 30 bolighus ble totalskadet og 30 skadet.

 

Det må nevnes at også russerne bombet Norge under 2. verdenskrig hvor sivile norske liv gikk tapt. Dette er ikke noen fullstendig liste over sivile norske tap som følge av alliert bombing av det landbaserte Norge under 2. verdenskrig, men de største tapene er formodentlig nevnt. En kilde oppgir at 752 nordmenn ble drept av allierte bomber.

 

Berettigelse?

To hovedsyn står mot hverandre i spørsmålet om det kan forsvares et tap av kanskje opp i mot 2000 sivile norske liv i Norge, som en direkte følge av alliert senking av sivile skip eller bombing på land .

 

Forsvarerne hevder at de allierte bombetoktene bare tok sikte på å ramme militære mål. Videre at det var beklagelig at sivile ble rammet, men at hensynet til krigføringen var viktigere enn faren for sivile tap. Som et eksempel på dette nevnes hva kronprins Olav skreiv i et hemmeligstemplet brev etter bombingen i Laksevåg i okt. 1944 hvor minst 233 norske sivile liv gikk tapt. På NRK– Hordalands hjemmeside siteres kronprins Olav slik:

 

”At der begge ganger er skjedd ødeleggelser av boligbebyggelsen omkring u-båthavnen, og at der, særlig første gang, er gått med norske liv, kan vi ikke beklage oss over, hvor sørgelig dette i og for seg er, når man tar hensyn til den militære viktigheten av målene som bombingen var rettet mot.”

 

Motstanderne hevder at i mange tilfeller var den militære verdien av de offisielle bombemålene liten eller fraværende. Når det gjelder forsøket på bombing av ubåtbasen i Laksevåg i Bergen er det også blitt hevdet at erfaring fra bombing av tilsvarende baser i Frankrike skulle tilsi at bunkersen var så solid bygget at sjansen for å skade den var minimal. Som nevnt ovenfor er det uforståelig at angrepet skjedde i vanlig skoletid.

 

Nå det gjelder angrepene på den sivile kysttrafikken, så er det vanskeligere å forsvare at disse sivile båtene i helt nødvendig kysttrafikk for den norske befolkningen, var legitime og krigsviktige militært mål. Det var ren terror.

 

 

 

 

 

Lenke til kapittel 10.6