Det urettmesige oppgjøret

Om rettsoppgjøret i Norge etter 2. verdenskrig

Kontakt og synspunkter:

rettmessig@gmail.com

 

Om nettstedet og forfatteren 

 

10.6 Norske krigsdødsfall

 

Statistikk

Etter krigen ble det utarbeidet statistikk over krigsdødsfallene fra 9. april 1940 til 8. mai 1945. Den registrerte 10 262 dødsfall, og omfatter også 689 falne i tysk tjeneste på Østfronten. Tallet omfatter bare norske statsborgere som døde i Norge og i utlandet. Hovedkilde Statistisk sentralbyrå. Antall skadde nordmenn som en følge av krigshandlinger ikke kjent. Til sammenlikning oppgis antall norske militære falne under felttoget i Norge til 853 og sårede til 850.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tallet på 62 likvideringer utført av hjemmefronten er for lavt. Moland opererer med 82, men andre kilder hevder at antallet likvideringer var opp i mot dobbelt så mange eller mer. Likeledes er sannsynligvis antall drepte frontkjempere for lite fordi ikke alle dødsfall ble registrert. Det må også nevnes at det knytter seg stor usikkerhet til tallet på 1123 drepte norske militære i utlandet. En del av disse ble drept i ulykker og under trening. At tallet er usikkert viser følgende: Erik Anker Steen angir i boka ” Norges Sjøkrig  1940 1945, bind 5” (1959) på side 228 flg:

 

”Oppgave over personell (drepte og sårede) ved krigsforlis m.v. av norske krigsskip i tiden 25/9-1940 til 8/5-1945”

 

Sum drepte er 325 og sum sårede er 145. I noen tilfeller var dødsårsaken ukjent, eller skyltes rene ulykker.

 

Det heter på Riksarkivets hjemmesider under overskriften ”Marinen”:

 

”Gjennom krigsåra leid marinen store tap. 650 personar miste livet i eksilperioden, i tillegg til dei 300 som fall under kampane i Noreg 1940.”

 

Hvordan de resterende 325 marinesoldatene ble drept er et åpent spørsmål.

 

Til sist nevnes at det oppgitte tallet på 635 for drepte norske sjøfolk i innenriksfart formodentlig er for lavt. Pettersen skriver om hjemmeseilerne på side 292:

 

”Over syv hundre av dem omkom.

 

Prosentvis fordeling

En prosentvis fordeling av de 10262 som døde som følge av krigshandlinger blir slik:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norges befolkning var litt under 3 mill ved krigens start i Norge i 1940 og litt over 3 mill ved frigjøringen i 1945. Følgelig kan man gå ut i fra et gjennomsnittlig befolkningstall på 3 mill i årene 1940 til 1945. Det vil si at 0,34 % av Norges totale befolkning døde som en følge av krigen. Tilsvarende tall for andre stater er: Polen: ca 17%, Sovjet– Unionen: 13,7 % eller 26.600.000 ble drept. I Sovet-Unionen gikk det forholdsvis verst ut over Hviterussland hvor 2.290.000 mennesker ble drept tilsvarende 25,3% av hele befolkningen. Kilde: Wikipedia.

 Sammenliknet med slike tall ser en at Norge slapp forholdsvis lett i fra 2. verdenskrig. Hans  Fredrik Dahl skreiv i en artikkel i Dagbladet 7.5.1995:

 

”De tyske styrkene viste gjennom størstedelen av de fem årene ikke liten selvbeherskelse overfor den passivt motvillige befolkningen. De var høflige, korrekte, vel organiserte, en okkupasjonsmakt mange land gjennom historien ville misunt oss.”

 

Norske sivile tap

Fra kap. 10.5 framgår følgende: 

Lautitz Pettersen hevder at 981 ble drept som en følge av allierte krigshandlinger mot den norske hjemmeflåten, hvor sovjetiske angrep også er medregnet.

 

Fra tabellen ovenfor vet vi at 1594 sivile nordmenn ble drept etter 9.6.1940 som en følge av krigshandlinger. Det er rimelig å anta at de aller fleste av disse ble drept i Norge, og at de fleste døde på grunn av allierte krigshandlinger, hvor angrepene på den sivile kysttrafikken og bombingen på land er de altoverveiende hovedårsakene til disse krigsdødsfallene. I tillegg vet vi ut i fra tabellen ovenfor at 635 sjøfolk i innenriksfart ble drept under 2. verdenskrig, men at det reelle tallet er over 700. Størsteparten av disse ble drept etter at felttoget i Norge var over som en følge av allierte angrep mot kystflåten.

 

Summen av drepte sivile etter felttoget i Norge og drepte sivile sjøfolk i innenriksfart under hele krigen blir da ca 2300. Ved gjennomgang av Pettersens tall framgår at tyskerne hadde skyld i at 152 nordmenn, både sjøfolk og passasjerer, ble drept av tyskerne i kystflåten under hele krigen. Hvor mange uskyldige sivile norske liv som i tillegg gikk tapt, som en følge av tyskernes krigføring i Norge etter den norske kapitulasjonen har det vært vanskelig å finne noen god oversikt over. Ca 150 sivile uskyldige, drepte nordmenn p.g.a. tysk krigføring på land bør være et romslig anslag i denne sammenheng.

 

Ut i fra tallene ovenfor synes et sannsynlig estimat for hvor mange sivile nordmenn som døde som en følge av allierte krigshandlinger å være at minst 2000 personer eller ca 20% av det totale antall krigsdødsfall for Norge.

 

Relevans til landssvikoppgjøret?

Årsakene til at det er valgt å prøve å gjøre et estimat over hvor mange sivile nordmenn som ble drept på grunn av alliert krigføring i Norge sammenliknet med det totale antall norske krigsdødsfall er følgende:

 

· De hendelsene som er omtalt i kap. 10.5 og tapet på ca 2000 norske liv i denne sammenhengen, er lite kjent og omtalt. Til sammenlikning ble ca 400 nordmenn henrettet av tyskerne under krigen hvorav ca 100 som gisler uten lov og dom. 766 norske jøder døde som en følge av den tyske jødeforfølgelsen. 853 soldater og 185 sivile ble drept under felttoget i Norge f.o.m. 9.4 t.o.m. 9.6. 1940 som en følge av krigshandlingene. Dette er alminnelig kjent og ofte kommunisert i norske media. Tallmessig var de sivile tapene som følge av alliert krigføring i Norge betydelig større enn hvert av de tre andre eksemplene nevnt ovenfor.

· Ved å legge sammen dem som Tyskerne henrettet i Norge og Tyskland, samt dem som døde i fangenskap i Norge og Tyskland, blir summen ca 1400. Blant de 1400 døde er også franktirører som tyskerne etter folkeretten var fullt berettiget til å henrette. Hvor stor andel av de 1400 som kan betegnes som franktirører har det ikke vært mulig å finne noe godt overslag over, men et betydelig antall må det ha vært. Under en krig er sivile tap en påregnelig bivirkning. Men de allierte var ikke spesielt opptatt av å beskytte sivile liv. Terrorbombingen av Dresden og av andre tyske byer mot slutten av krigen bekrefter dette til fulle. Det samme må kunne sies om de amerikanske atombombene i Japan. Alt tyder på at Japan var i ferd med å kapitulere uansett før bombene falt, jevnfør denne artikkelen i Aftenposten 12.8.2015. Det er på tide at de sivile tapene i Norge p.g.a. alliert krigføring også får berettiget oppmerksomhet.

· De ”norske” (under britisk overkommando) motortorpedobåtenes angrep på hurtigruteskipet ”Irma” og lastebåten ”Henry” ble forsøkt fortiet og bortforklart av norske myndigheter.

· Etter 2. verdenskrig har det fra norske myndigheters side ikke vært gjort noen forsøk på å undersøke om det fra alliert side med eller uten norsk frivillig militærpersonell er begått krigsforbrytelser i de tilfellene hvor sivile norske liv gikk tapt. Spesielt kunne det vært aktuelt etter senking av flere av de sivile norske fartøyene i rutegående kysttrafikk.

· Under landssvikoppgjøret ble det meste av oppmerksomheten rettet mot NS og medlemmene i NS. Det kan synes som om hovedhensikten med landssvikoppgjøret var å få straffet medlemmene av NS så mye som mulig. I alle fall skinner det kart igjennom i hjemmefrontens (med Londonregjeringens godkjenning) landssvikanordning av 15.12.1944, se kap. 12.3. NS og medlemmene i NS ble beskyldt for mye, men de ble tross alt ikke beskyldt for direkte å ha tatt livet av 2000 helt uskyldige sivile nordmenn (barn, kvinner og menn) under krigen.

 

Krig er ille og grusomt. Som en hovedregel er det sivilbefolkningen som lider mest under en krig. Krigsforbrytelser skjer i de fleste kriger av noe omfang, og som regel på begge sider. Men det ser ut som det er en ufravikelig hovedregel at det kun er den tapende siden som etterforskes for og straffes for krigsforbrytelser eller forbrytelser mot menneskeheten. Det er etter forfatterens mening berettiget å reise spørsmålet om tapet av sivile liv ved flere av de hendelsene som er nevnt i kap. 10.5, var et resultat av krigsforbrytelser. Det ble aldri etterforsket av norske myndigheter eller av de allierte stormaktene, Storbritannia, USA eller Sovjet-Unionen.

 

Hensikten med denne gjennomgangen er på peke på dette paradokset:

 

Svært mye norske ressurser ble under landssvikoppgjøret lagt ned i å få straffet medlemmene av NS, mens ingen ressurser ble brukt til å etterforske sannsynlige krigsforbrytelser i Norge begått under alliert kommando.

 

 

 

Lenke til kapittel 10.7

Norske militære drept i Norge under felttoget i 1940

8,3

 

Norske militære drept i Norge etter felttoget i 1940

0,2

 

Norske militære drept i utlandet

11,0

 

Sum norske drepte militære

 

19,5

Frontkjempere drept i tysk tjeneste

6,7

6,7

Sjøfolk i innenriksfart

6,2

 

Sjøfolk i utenriksfart

29,3

 

Sum norske sjøfolk i sivil fart

 

35,5

Nordmenn henrettet av tyskerne i Norge

3,6

 

Nordmenn henrettet av tyskerne i Tyskland

0,3

 

Døde som følge av tysk tortur i Norge

0,4

 

Døde i tysk fangenskap i Norge av andre årsaker

0,9

 

Norske jøder drept av tyskerne i utlandet

5,9

 

Andre nordmenn døde i tysk fangenskap i utlandet

5,9

 

Andre  drepte delttakere i hjemmefronten og politiske fanger

3,4

 

Sum drepte deltakere i hjemmefronten og politiske fanger

 

20,4

Sivile nordmenn drept under felttoget i Norge fram til 10.6.1940

1,8

 

Sivile nordmenn drept etter felttoget i Norge

15,5

 

Sum sivile nordmenn drept som følge av krigshandlinger

 

17,3

Likvideringer utført av hjemmefronten

0,6

0,6

 

 

 

Sum norske krigsdødsfall

100,0

100,0

Norske militære drept i Norge under felttoget i 1940

853

 

Norske militære drept i Norge etter felttoget i 1940

24

 

Norske militære drept i utlandet

1123

 

Sum norske drepte militære

 

2000

Frontkjempere drept i tysk tjeneste

689

689

Sjøfolk i innenriksfart

635

 

Sjøfolk i utenriksfart

3003

 

Sum norske sjøfolk i sivil fart

 

3638

Nordmenn henrettet av tyskerne i Norge

369

 

Nordmenn henrettet av tyskerne i Tyskland

29

 

Døde som følge av tysk tortur i Norge

39

 

Døde i tysk fangenskap i Norge av andre årsaker

91

 

Norske jøder drept av tyskerne i utlandet

610

 

Andre nordmenn døde i tysk fangenskap i utlandet

600

 

Andre  drepte delttakere i hjemmefronten og politiske fanger

353

 

Sum drepte deltakere i hjemmefronten og politiske fanger

 

2091

Sivile nordmenn drept under felttoget i Norge fram til 10.6.1940

185

 

Sivile nordmenn drept etter felttoget i Norge

1594

 

Sivile nordmenn drept som følge av krigshandlinger

 

1779

Likvideringer utført av hjemmefronten

65

65

 

 

 

Sum norske krigsdødsfall

10262

10262