Det urettmesige oppgjøret

Om rettsoppgjøret i Norge etter 2. verdenskrig

3.11 Konstitusjonelle nødrett i etterkrigstiden

 

Beredskapsloven

Beredskapsloven handler om ikke mindre enn regler for når tid og hvordan Norges forfatning og grunnlov kan brytes, altså noen regler i relasjon til bruk av ”konstitusjonell nødrett”.

 

Beredskapsloven trådte i kraft 15.12.1950 etter en større debatt både i og utenfor Stortinget. Det ble i Stortinget  gjort betydelige fullmaktsinnskrenkende endringer i den endelige loven sett i relasjon til det opprinnelige lovutkastet. Interesserte kan lese følgende:

 

Justis- og politidepartementet. Ot. prp. nr. 78 (1950) 1) Lov om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og lignende forhold.

 

Dokument nr. 11. (1950) Fra justiskomitéen. Om Ot. prp. nr. 78 for 1950 angående lov om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og lignende forhold med betenkninger fra bl.a. Frede Castberg og Johs. Andenæs.

”Innstilling fra justisnemnda til midlertidig lov om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold (Inst. O. XV. 1950).

 

Det stenografiske referat fra forhandlingene i Odelstinget 8. des. 1950  vedrørende Inst. O. XV. 1950.

 

Se også: NOU 1995: 31 Beredskapslovgivningen i lys av endrede forsvars-og sikkerhetspolitiske rammebetingelser

Beredskapsloven ble først aktuell etter at landssvikoppgjøret i all hovedsak var avsluttet. Spørsmålsstillingene som var aktuelle ved beredskapslovens tilblivelse, drøftes derfor ikke nærmere.

De viktigste bestemmelsene i Beredskapsloven av i dag, som setter dagens rammebetingelser for bruk av konstitusjonell nødrett, er beredskapslovens 4 første paragrafer:

 

”Kapitel I. Kongens myndighet når Stortinget på grunn av krig er avskåret fra å utøve sin virksomhet.

§ 1.Er Stortinget på grunn av krig avskåret fra å utøve sin virksomhet, tilligger det Kongen å gjøre alle de vedtak som er påkrevd for å vareta rikets interesser under krigen og forberede overgangen til fredelige forhold.

 

§ 2.Bestemmelser av lovgivningsmessig innhold gitt av Kongen med hjemmel i § 1 skal snarest mulig meddeles Stortinget.

Hvis bestemmelsene ikke tidligere er opphevet av Stortinget eller Kongen faller de bort senest ved oppløsningen av det første, ordentlige Storting som trer sammen etter at bestemmelsene er gitt.

 

Kapitel II. Særlige fullmakter for Kongen.

§ 3. Når riket er i krig eller krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare og det på grunn av disse forhold er fare ved opphold, kan Kongen gi bestemmelser av lovgivningsmessig innhold for å trygge rikets sikkerhet, den offentlige orden, folkehelsen og landets forsyninger, for å fremme og trygge militære tiltak og tiltak til vern om sivilbefolkning og eiendom og for å utnytte landets hjelpekilder til fremme av disse formål. Herunder kan gis bestemmelser om utskriving av arbeidskraft til militære og sivile formål. Om nødvendig kan det i bestemmelsene gjøres avvik fra gjeldende lov.

Bestemmelser gitt av Kongen med hjemmel i denne paragraf skal snarest mulig meddeles Stortinget. Er Stortinget ikke samlet når bestemmelsene gis, skal det øyeblikkelig sammenkalles. Bestemmelsene kan oppheves av Kongen eller Stortinget.

Såfremt bestemmelsene ikke er opphevet innen 30 dager etter at de er meddelt Stortinget, skal de snarest mulig legges fram som lovforslag.

 

§ 4.Bestemmelser som blir gitt etter § 3 kunngjøres på den måte som finnes høvelig. De trer i kraft straks hvis de ikke selv bestemmer noe annet.

Hvis bestemmelsene ikke tidligere er opphevet, faller de bort ved oppløsningen av det første ordentlige Storting som trer sammen etter at bestemmelsene er gitt.”

 

Det som er viktig å legge merke til, er at Stortinget er tillagt en slags kontrollfunksjon i ettertid ved at alle bestemmelser oppheves senest ved oppløsning av det første ordentlige Storting etter at bestemmelsen er gitt. Dette gir Stortinget mulighet til å endre på det som regjeringen har bestemt, og om Stortinget ikke foretar en formell oppheving, skjer det likevel en automatisk oppheving når Stortinget oppløses.

Hva om beredskapsloven hadde gjeldt under krigen?

Hvis det hadde vært tilsvarende regler i 1945, så måtte det 89. Storting ha tatt fatt på en realitetsbehandling av alle Londonregjeringens anordninger hvis de ikke skulle blitt opphevet før det 90. storting, som ble valgt høsten 1945, trådte sammen. Forhåpentligvis ville det kunne ha hatt to gunstige effekter:

· Hjemmefrontens og Londonregjeringens iver etter å innføre nye straffebestemmelser kunne blitt dempet ned.

· Stortinget hadde gått dypere inn i å analysere de nye anordningene i relasjon til de Castbergske kriterier for ”konstitusjonell nødrett”.

 

Lenke til neste kapittel 3.12

Kontakt og synspunkter:

rettmessig@gmail.com

 

Om nettstedet og forfatteren